SNY (SNØ) II

Den dagen det kom tusen meter snø på Andenes steppet vi inn for en gammel venninne (bokstavelig talt gammel, hun er 89), og tenkte vi skulle være så vennlige å tilby oss å måke oppkjørselen hennes. Easy peasy japanesy trodde vi. Dengang ei... For der hadde det jo selvfølgelig dannet seg en GIGANTICO brøytekant. Tone gjorde det hun aldri har fått lov til av sin mor, nemlig å bygge snøhule i nevnte brøytekant. Det endte slik:

(Det ække tøft å værra død!)

Som følge av dette sendte Anna sjåføren mange stygge blikk. Helt til han snudde, kom tilbake og brøyta halve oppkjørselen i to jafs. Jubelen lot ikke vente på seg, og Anna (som i det siste har blitt veldig opptatt av store kjøretøy) måtte foreviges foran beistet! (Til tross for at det nesten drepte Tone!)

(Tone har nektet Anna å henge opp bildet i stua.)

Siden det er vinter og mørkt har vi også begynt på en heftig kosttilskuddskur. Også får vi masse mosjon av å sparke til skolen hver dag. Slik som alle de andre innfødte. (NOT! Vi har ikke spark...)

Mange sparker.

På mandag var det solfest. Det var skikkelig gøy, og nesten fullt anarki hele skoledagen. Alle fikk gjøre det de ville. Vi ville male barter i våre egne (og halve grunnskolens) fjes. Dette var etter at vi hadde sjekket ut både papirflykonkurransen og diskoteket. Ungene var rusa på sukker (til tross for at det er en sukkerfri skole hahahaha) og fikk ekstasefjes i løpet av dagen (se bilde under). Solsanger ble selvfølgelig sunget i forsøk på å mane frem noen solstråler over Senjafjella og fellesskapsfølelsen. Tone ble nesten rørt til tårer under Morgendagens søsken. 

(PS. Vi fikk jo ikke sett sola... Skjebnens ironi.)

Tilslutt - en gladsak! En søt liten gutt perlet et rødt hjerte til Tone. 

Da han var ferdig å perle viste han frem hjertets fiffige triks, nemlig at det kunne deles i to! Slik kunne også Anna få en bit. 

Vikarhjertene våre har nå offisielt smelta, og søthetsbarometeret er maxet ut. God natt.

(PS: Sjekk ut vår nye spalte "Gjett hva som er kastet i havet?")