Liten storm = 20 m/s

I natt blåste det fryktelig mye. Da vi våknet hadde søppeldunken blåst over ende, og det var full måkefest i hagen! Siden klokken var sju om morgenen ble ødeleggelsene dessverre ikke fotografisk foreviget.

Etter denne hendelsen har vi lagt merke til at veldig mange har tjoret fast søppeldunkene til gjerdene sine. Dette la vi ikke merke til tidligere, men vurderer nå sterkt å følge deres eksempel.

Bildebevis på kraftig vind:

På dagens morgenmøte på Andenes Skole overhørte Tone en nyinnflytta søring stille følgende spørsmål i plenum: "Det var fryktelig mye vind i natt, var det ikke?" Samtlige lærere brøt ut i latter og sa: "Haha, det var jo nesten ingen ting!" Med andre ord er søringers oppfattelse av vind nogle puslete.

Lurer du på hvordan vindstyrke måles sier du? Se plansje og link nedenfor.

Beaufort	Benevnelse	m/s	Knop
0	Stille	0,0-0,2	0-1
1	Flau vind	0,3-1,5	1-3
2	Svak vind	1,6-3,3	4-6
3	Lett bris	3,4-5,4	7-10
4	Laber bris	5,5-7,9	11-16
5	Frisk bris	8,0-10,7	17-21
6	Liten Kuling	10,8-13,8	22-27
7	Stiv kuling	13,9-17,1	28-33
8	Sterk kuling	17,2-20,7	34-40
9	Liten storm	20,8-24,4	41-47
10	Full storm	24,5-28,4	48-55
11	Sterk storm	28,5-32,6	56-63
12	Orkan	32,7-	64-

Link

Som dere skjønner er været på stigende rus. Derfor er vinterhabitten rettmessig funnet frem. Da vi skulle i svømmehallen på tirsdag (ukens høydepunkt: stående dusjing!) ikledde vi oss parkasser/parki, ullskjerf, votter og luer. Dette derimot, klarte vi helt fint å forevige:

PS. Anna har opptil flere ganger denne uka blitt kalt for turist.

Smågodtdietten

Nå som vi har testet druedietten med varierende hell, prøver vi oss på den anerkjente smågodtdietten. Tone var litt skeptisk i begynnelsen, men lot seg raskt omvende. 

Foreløpig har vi ikke merket noe til vektreduksjonen, men så har vi jo bare holdt på et par timer.

Søppeldunk og bæsj

For en tid siden oppdaget vi at noen eller noe har brukt hagen vår som toalett. 

Først ble vi svært indignerte. Det er vi forsåvidt fortsatt, etter at vi et par dager senere ikke bare fant èn - men FLERE nye etterlatenskaper. 

I dag har vi endelig fått søppeldunk fra kommunen. Det var på høy tid, da alle søppelposene i kjellergangen begynte å bli litt ekle.

Da vi skulle ta bøtta i bruk fant vi en BÆSJEPOSE og en flyer fra Andøy Høyre liggende på bunn. 

Vi føler oss misbrukt på flere måter og vurderer å henge opp et skilt med følgende påskrift:

"Vennligst ikke etterlat etterlatenskapene Deres på vår eiendom. Da vi må se oss nødt til å sette Hunden på dem". 

(Det siste er tull, for vi har jo ingen hund)  

Druedietten

Vi vil bare meddele at vi har begynt på druedietten. Det innebærer utelukkende et inntak av drueprodukter. 

Etter kun en dag på dietten viser det seg at en viss tilvenning er nødvendig. 

Vi har fått nye drikkeflasker

Litt seriøst for en gangs skyld.

Vi tenkte at vi skulle fortelle litt om hvordan vi har det her på Andenes.

Først og fremst har vi begynt å jobbe. Ikke noe fast ennå, men vi vikarierer begge på skolen, SFO og i en barnehage. Skolen er helt nybygget, flott og godt utstyrt. De har ihvertfall råd til nok gitarer.

Folk er veldig hyggelige og synes det er spennende (og litt overraskende) at vi har flyttet hit BARE for å jobbe. Vi har fått spørsmål om vi er her med mennene våre - som underforstått selvfølgelig ville jobbet i forsvaret. For det gjør jo alle søringer som bor her. Nesten. Anna synes selvfølgelig det er kjempestas når halvparten av barna på SFO og i barnehagen blir hentet av fedre i uniform. De måtte med andre ord ikke letes lenge etter... 

Vi våkner ofte av militærfly som tar av tidlig om morgenen og de 40 soldatene Norge har sendt til Adenbukta er stasjonert her. Grete Faremo var her på mandag for å ønske pilotene god tur. Det er en sprø opplevelse å høre tre gutter på 7 år fortelle at «min pappa skal være borte i 90 dager for å jakte på pirater. Pappaen til M styrer flyet, min sitter i midten og passer på knappene».

Vi bruker latterlig mye penger på mat, men svært lite på andre ting. Det er dessverre ikke et bugnende tilbud av aktiviteter, men i morgen skal vi til byen og handle camelbak-flasker. Det håper vi vil hjelpe oss å blende inn siden alle andre har det. 

Ellers har vi begynt i KOR! Det er koselig og Tone har møtt sin nærmeste slektning som fortsatt bor her. Eller vi tror ihvertfall hun er nærmest. Mulig en som jobber på skattekontoret (Signe) er nærere. Tone bekrefter dette. I koret, som ikke er et kirkekor, er det hovedsaklig offentlig ansatte på 40-60 og oss. Vi trekker ned alderen kraftig, men blir tatt godt imot på alle måter. Jippi! Det skal være en Beatleskonsert til våren. Den rekker jo ikke vi, men heldigvis er det en julekonsert samt flere «Musikkcafèer». Den første allerede om to uker! Så om noen tilfeldigvis er i nærheten da, stikk innom!

På tross av nogen skrantende helse i gruppen har vi ikke fått utnyttet turtilbudet i området til det fulle enda. Men vi har vært på Røyken (det høyeste nærliggende fjellet) som troner nærmere 500 meter over havet. Det innebærer jo en stigning på like mange meter. Vi har også vært på ekspedisjon i fjæra og vandret strandlangs. Det var fint. Fantastisk å kunne se rett ut på havet fra sin egen ytterdør! 

Været er helt på det jevne. Vi vi vender oss til kronisk å gå i ulltrøyer, GoreTex-tøy og støvler. Om vi noensinne kommer til å måtte pynte oss her oppe gjenstår å se, men det kan jo hende vi kommer oss ut på værrets pub i morgen. Kanskje. I tilfellet vil det komme en statusrapport.

(Dette var utelivstilbudet forrige helg: Dansebanditten "Snipp". Vi ble hjemme...)

Tones nye ride!

Nå som vi har flyttet til et sted med lange avstander, bestemte Tone seg for å investere i et sexy OG praktisk fremkomstmiddel.

Oppdagelsesferd

Neste morgen våknet vi opp (etter at noen i gruppen måtte sove med pannebånd!!) til et skremmende syn, det viser seg at naboene våre er Andenes MC-klubb. Vi spionerer nå på skift i skjul av plastikkblomstene i vinduskarmen, har sett en mistenksom mann i sort, røykende utenfor lokalet.

Så gikk vi ut for å bli kjent med byen. Vi møtte: INGEN! Joda, fire turister.

Vi fant noen utrolig store planter.

Og en utrolig liten bensinstasjon (LOL).

Og en ENORM taxisentral, men ingen taxibiler?

Heldigvis fant vi frelsesarmeens lokaler i løpet av den første halvtimen, men døra var stengt.

Lettelsen var stor da vi fant oppslaget om festkveld nå til lørdagen. Håper på nye venner.

Lengre ned mot havet dukket også et gigantisk rødt fallossymbol opp.

Ok, vi jugde, vi møtte faktisk noen kule folk. Eller, vi oppsøkte dem er mer korrekt. De har overtatt driften av turistinformasjonen og Hisnakul (kulturhuset). De var under førti og nyinnflyttet, som oss. Vi tror gleden over møtet var gjensidig.

Deretter gikk vi forbi ca tusen fiskebokser. Hvor er fisken?

Så oppdaget vi kirka, og Anna ville selvfølgelig foreviges foran den, så hun kunne sende bildet hjem til foreldrene sine (prestebarnet!)

Da vi fant ut at både biblioteket og svømmehallen har meget begrensede åpningstider, hadde vi ikke noe bedre å gjøre enn å gå hjem og starte puslingen av en tusenbiter med motiv fra Sveits.

Ankömst

I stedet for å se dokumentaren ”verdens eldste siamesiske tvillinger flytter hjemmefra” på NRK2 (vår nye favorittkanal), valgte vi å lage en blogg.

Det første som slo oss da vi møttes på Gardemoen var at vi hadde ikledd oss helt like gensere. Krise. Vi gikk med jakkene på helt til flyet skulle lette. Da var vi endelig i stand til å le av det hele, og døpte antrekket ”nordlandsuniformen”. Vi tok selvfølgelig bilde av situasjonen, til forargelse for alle ”businessmennene” som skulle på møte i Bodø.

Vi var åtte (inklusive flyvertinna) på flyet fra Bodø til Andenes, og trengselen var stor ved bagasjebåndet i ankomsthallen. NOT.

Det gikk ingen flybuss, så vi måtte GÅ i TI minutter, helt fra flyplassen og hjem. Dette tærte på samholdet i reisefølget.

Siden sist har huset fått et nytt strøk med maling, sort og hvitt.

På innsiden var overraskelsen stor da vi fant ut følgende: et TV med FLERE kanaler (NRK 1, 2 og 3), en DVD-spiller (!!!!!!!!!!!!!), et nytt ”anlegg”, nye tepper i stua, mikrobølgeovn, og nye puter i sofaen. Klasse. Virituell rundreise i huset kommer seinere.

Etter å ha dumpet bagasjen (les: dratt den opp den hysteriske bratte trappa), gikk vi sporenstreks til det lokale polet, og handlet en dunk rødvin for å feire oss selv.

Deretter gikk vi på coop og kjøpte masse, inklusive stekepanne. Beløp: 1300,- til sammen. Pølse og potetmos til middag, smil vi gjorde visstnok en god deal. Terningkast 3, takk prix.