Neste morgen våknet vi opp (etter at noen i gruppen måtte sove med pannebånd!!) til et skremmende syn, det viser seg at naboene våre er Andenes MC-klubb. Vi spionerer nå på skift i skjul av plastikkblomstene i vinduskarmen, har sett en mistenksom mann i sort, røykende utenfor lokalet.
Så gikk vi ut for å bli kjent med byen. Vi møtte: INGEN! Joda, fire turister.
Vi fant noen utrolig store planter.
Og en utrolig liten bensinstasjon (LOL).
Og en ENORM taxisentral, men ingen taxibiler?
Heldigvis fant vi frelsesarmeens lokaler i løpet av den første halvtimen, men døra var stengt.
Lettelsen var stor da vi fant oppslaget om festkveld nå til lørdagen. Håper på nye venner.
Lengre ned mot havet dukket også et gigantisk rødt fallossymbol opp.
Ok, vi jugde, vi møtte faktisk noen kule folk. Eller, vi oppsøkte dem er mer korrekt. De har overtatt driften av turistinformasjonen og Hisnakul (kulturhuset). De var under førti og nyinnflyttet, som oss. Vi tror gleden over møtet var gjensidig.
Deretter gikk vi forbi ca tusen fiskebokser. Hvor er fisken?
Så oppdaget vi kirka, og Anna ville selvfølgelig foreviges foran den, så hun kunne sende bildet hjem til foreldrene sine (prestebarnet!)
Da vi fant ut at både biblioteket og svømmehallen har meget begrensede åpningstider, hadde vi ikke noe bedre å gjøre enn å gå hjem og starte puslingen av en tusenbiter med motiv fra Sveits.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar