Litt seriøst for en gangs skyld.

Vi tenkte at vi skulle fortelle litt om hvordan vi har det her på Andenes.

Først og fremst har vi begynt å jobbe. Ikke noe fast ennå, men vi vikarierer begge på skolen, SFO og i en barnehage. Skolen er helt nybygget, flott og godt utstyrt. De har ihvertfall råd til nok gitarer.

Folk er veldig hyggelige og synes det er spennende (og litt overraskende) at vi har flyttet hit BARE for å jobbe. Vi har fått spørsmål om vi er her med mennene våre - som underforstått selvfølgelig ville jobbet i forsvaret. For det gjør jo alle søringer som bor her. Nesten. Anna synes selvfølgelig det er kjempestas når halvparten av barna på SFO og i barnehagen blir hentet av fedre i uniform. De måtte med andre ord ikke letes lenge etter... 

Vi våkner ofte av militærfly som tar av tidlig om morgenen og de 40 soldatene Norge har sendt til Adenbukta er stasjonert her. Grete Faremo var her på mandag for å ønske pilotene god tur. Det er en sprø opplevelse å høre tre gutter på 7 år fortelle at «min pappa skal være borte i 90 dager for å jakte på pirater. Pappaen til M styrer flyet, min sitter i midten og passer på knappene».

Vi bruker latterlig mye penger på mat, men svært lite på andre ting. Det er dessverre ikke et bugnende tilbud av aktiviteter, men i morgen skal vi til byen og handle camelbak-flasker. Det håper vi vil hjelpe oss å blende inn siden alle andre har det. 

Ellers har vi begynt i KOR! Det er koselig og Tone har møtt sin nærmeste slektning som fortsatt bor her. Eller vi tror ihvertfall hun er nærmest. Mulig en som jobber på skattekontoret (Signe) er nærere. Tone bekrefter dette. I koret, som ikke er et kirkekor, er det hovedsaklig offentlig ansatte på 40-60 og oss. Vi trekker ned alderen kraftig, men blir tatt godt imot på alle måter. Jippi! Det skal være en Beatleskonsert til våren. Den rekker jo ikke vi, men heldigvis er det en julekonsert samt flere «Musikkcafèer». Den første allerede om to uker! Så om noen tilfeldigvis er i nærheten da, stikk innom!

På tross av nogen skrantende helse i gruppen har vi ikke fått utnyttet turtilbudet i området til det fulle enda. Men vi har vært på Røyken (det høyeste nærliggende fjellet) som troner nærmere 500 meter over havet. Det innebærer jo en stigning på like mange meter. Vi har også vært på ekspedisjon i fjæra og vandret strandlangs. Det var fint. Fantastisk å kunne se rett ut på havet fra sin egen ytterdør! 

Været er helt på det jevne. Vi vi vender oss til kronisk å gå i ulltrøyer, GoreTex-tøy og støvler. Om vi noensinne kommer til å måtte pynte oss her oppe gjenstår å se, men det kan jo hende vi kommer oss ut på værrets pub i morgen. Kanskje. I tilfellet vil det komme en statusrapport.

(Dette var utelivstilbudet forrige helg: Dansebanditten "Snipp". Vi ble hjemme...)