Siden Anna har skrevet en dagbokaktig tekst fant jeg ut at jeg også ville det, så jeg har tenkt til å herme: Hverdagsliv. (Er det noen andre enn meg som husker at det gikk en dårlig såpeserie på tv2 som het ”Hverdagsliv”?).
Hvor skal jeg begynne min personlige beretning? Jo, jeg har ikke kjøpt crocks. Jeg går i sokkelesten (Skolen er skofri!). I blant er det skikkelig dumt, spesielt hvis en unge slår seg vrang og nekter å komme inn etter et friminutt, og jeg må ut å hente/trøste/godsnakke/manipulere/lure. Da må jeg nemlig ta sånne blå poser, skoposer, utenpå sokkene, de er det ofte hull i, og løpe ut. Som regel blir det vrange barnet med inn igjen, jeg er flink til å lure!
De siste ti dagene har vi hatt kontinuerlig besøk, og det har vært stas. Først var mamma og pappa her, de skjemte meg bort sånn som foreldre skal, og det var veldig hyggelig. Vi dro til en hjemmesnekra såpefabrikk som også var butikk og kafe! Snakker om kinderegg! Jeg legger ut litt lokal reklame:
http://alveland.no/a/?aid=a437&vn=736
Så kom Hanna. Hanna trengte å slappe litt av, så det var det vi gjorde. Vi gikk også tur, og feira bursdag. Dagen etter Hanna dro, kom Lise Marie. Det var himla koselig. Vi har funnet ut at besøket vårt føler at de er på hyttetur, det vil si at Anna og jeg er kronisk på hyttetur. En hytte i et tettsted. På lørdag kom Kari. Hun hadde bil, og på søndag ble det utflukt! Vi kjørte rundt og så på øya. Den er fin. Terningkast 6. Planen var å ende opp på såpefabrikkkafeen, men den var selvfølgelig stengt. Ser i ettertid at det var litt naivt (og urbant) å håpe på søndagsåpen kafe på et sted hvor det bor 240.
Etter at alt besøket hadde dratt, befant vi oss i et mørkt tomrom. Det har vi nå kommet oss ut av. For min del skjedde det da jeg fikk lov til å være med å feire bamsens fødselsdag med barnehagen på bamseteater! Score! Eller, for å være ærlig var det liiite teater, men heller to voksne damer i hvert sitt bjørnekostyme (kleint!!) som leste høyt fra hver sin bok. Ok, helt ærlig, det var en lite hipp happening, men jeg barna kjøpte det, overraskende nok.
Nå har Anna bakt. Jeg gleder meg til å smake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar