(OBS! Dette innlegget har vi tenkt å forfatte som to 60-åringer.)

Forrige lørdag snørte vi tursekken og tok beina fatt. Høstfargene i fjellsidene kallte oss ut av godstolen og ut på tur. Vi var så heldige at dagens bussrute passet overens med turplanene, og rakk såvidt å handle en kvikklunsj før avgang. På bussturen, som tok omkring et kvarter, kom vi i snakk med noen lokale som aller hjerteligst viste oss hvor vi skulle gå av bussen, for å havne på rett spor. Takk for hjelpen! Underveis møtte vi både presten og fruen, samt noen trivelige ungdommer.

Turen startet med en meget bratt oppstigning. Over er et utsktsbilde fra fjellsiden mot Røyken, fjelltoppen dere ser i bakgrunnen. Deretter flatet stien seg ut og vi kunne nyte enda bedre utsikt og vakrere natur.

Da vi var kommet enda høyere fulgte vi fjellets rygg ut mot pynten og målet for turen; Måtind. Før vi kom så langt hadde vi en vakker og majestetisk opplevelse, da en havørn gled lydløst gjennom luften over oss.

Ørnen er den svarte prikken på bildet. Tone hadde noen komplikasjoner med fotoutstyret. Beklager bildekvaliteten.

Etter å ha vandret enda et stykke så vi endelig toppen i det fjerne. Der ventet en nydelig utsikt over Vesterålen og Nordishavet. Norge på sitt aller vakreste!

Vi nøt en bedre lunsj i solveggen før vi ruslet nedover igjen, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!